Analyse av nettside

Anallyse av nettside

Tine

Nettsiden er bygd opp på en veldig ryddig og oversiktlig måte. Med generell info på toppen, nyheter og bilder rett under. Bakgrunnen er melkehvit, på grunn av produktet de selger er melk, og e gir en bedre flyt mellom produkt og nettside. Bildene er alle preget og tatt i bakgrunn av å skape hjemmekos, nærvær og en god følelse.

På den øverste  bilde har de lagt vekt på å ha sterke farger som kan skape kontrast, men som også har en varm farge. Nesten alle nordmenn har noe fra tine på frokostbordet, og da ønsker vi varme. Det kan disse fargene hjelpe med. Si for eksempel du kommer ned fra et kalt soverom, kalde hender og føtter, setter deg  ned og ser en fin og varm brunost på bordet. I tillegg til en morsom figur på God Morgen yougerten, som kan være med på å muntre opp en eventuelt sur morgen. Morsomme ord som ”sprett” og gøyale fonter er det klart dette passer perfekt inn i en barnefamilie. Også de voksne kan la seg sjarmere av de gøyale etikettene.

Bildet under appellerer mer til de voksne og er med på å kvalitetssikre produktet slik at de kan føle det de drikker er noe produsenten tar seriøst og du kan være med på produksjonen. Bildene tar deg rett med til bonden i seg selv, som står å å smiler fornøyd i det han støtter seg til høygaffelen etter en hard arbeidsdag. Bildet er i svart hvit, noe som kan minne om et familie bilde som henger på veggen i din egen stue. Ikke minst med en veldig flott bakgrunn som består av skyer som ligger lavere en gården, storslaget natur og det ligger på en fredelig og stille plass langt fra støy og forurensing fra storbyer.  Du kan møte flere bønder fra den regionen du bor i å se hvor melken din kommer i fra. Bildene er tatt med nydelig landskap og veldig grønt gress. Noe som igjen er med på å skaffe en unik kvalitet på produktet og vi kan alle se at dette er ren norsk melk. Deretter har vi et bilde av produsentene i egen person. Som alle ser veldig gla og fornøyd ut der de står i det grønne gresset nede i en frodig og flott dal. De ser inn i kameraet noe som gir et veldig direkte budskap til de som ser bildet og du føler de snakker direkte til deg som person.  

Til slutt vil jeg si at denne fremsiden fungerer veldig bra til både store og små. Alle brukere av melka finner noe interessant, o g du får være med på selve skapelsen av melka.

Hugo Boss

Med en gang man kommer inn på nettsiden får man en følelse av at Hugo Boss er et merke som satser på en overklasse målgruppe. Det første bildet man møter er en kjekk mann i dress. Man får fort et inntrykk av at mannen er en rik businessmann som bryr seg om hva han går i. Dette kan man se på hans seriøse ansiktsuttrykk og hans bestemte gange. Ut fra bildet vil jeg si Hugo Boss stilen er høytidelig, samtidig som man får status og viser man har penger. Det er akkurat dette jeg tror personene bak bildet og hjemmesiden vil få frem.

For å skape et enda større bilde av merket har de valgt å bruke en idyllisk bakgrunn. Man kan tydelig se at mannen befinner seg i en fancy og dyr leilighet i ett idyllisk land. Grunnen til at man kan se at bildet er fra et idyllisk land er på grunn av lyset, den knall, blå himmelen og palmen helt til venstre i bildet.

Dersom man blar litt lengre ned på siden finner man et bilde av 5 sko som er oppstilt på rekke på skrå bakover fra venstre. Skoene er stilt opp i rekkefølge med de mest høytidelige og stilfulle skoene fremst. Lengre bakover blir skoene mer og mer hverdagslige. Den bakerste skoen er hvit i motsetning til de 4 andre som er sorte. Sorte sko forbindes ofte med litt mer ”klasse”, men Hugo Boss vil vise at de også har hvite og varierende sko. Det faktumet at skoene er alt fra dress-sko til hverdag-sko er nok for å vise at de selger alle typer sko.     

dagens ord kristoffer: Altruisme

altruisme betyr det motsatte av egoisme. at i stede for å tenkte bare på deg selv, tenker du på andre.

Analyse av selvvalgt Artikkel

URL: http://www.forskning.no/artikler/2011/oktober/302148 (7/11 2011)

Det nye Norge:

Artikkelen kan beskrives som et leserinnlegg. Artikkelen/leserbrevet er skrevet i samarbeid med Universitetet i Stavanger, med Silje Stangeland som journalist. Teksten ble lagt til Lørdag 29. Oktober 2011 kl 05:00. Teksten er hentet fra forskning.no.

Teksten handler om hendelsene som skjedde 22 Juli 2011, terror handlingen mot regjerings bygget og skytingen på Utøya. Hovedsynspunktet i teksten som også er nevnt som et spørsmål i innledningen er ”hvordan vil terrorangrepene i Oslo og på Utøya den 22. Juli forandre Norge?”. Spørsmålet sier seg egentlig selv hva teksten handler om, men de ønsker å gi oss et svar på om hva som vil skje med Norge etter denne hendelsen. Noe som mange kan bekymre seg over. De nevner også 11. September tragedien som rammet New York i USA.

Det er også nevnt om det er nokk styrker på plass til å ta hånd om en slik hendelse om de skjer igjen.

Teksten bygge opp slik at det begynner med et spørsmål, deretter leser vi om hvor tragisk og forferdelig det som skjedde var. Deretter trekker teksten frem personer som på hvert hvis diskuterer emnet ovenfor spørsmålet. Deretter trekker de frem hendelsen fra 11 september, og hva det gjorde med USA og resten verden. Deretter retter de synspunktet mot politiet og militær styrken. Til slutt skriver de om at vi må diskutere temaet rolig.

De nevner veldig fort i teksten at vi i Norge ikke kjemper tilbake, men heller sørger over de tapte. For å vise det har de valgt bilde fra rosetorget i Oslo som hovedbilde for artikkelen. Allerede her får vi vinklingen av teksten. Her referere de til Norge som den velferdsstaten vi er. ”han er spent på hvordan nordmenn vil gi innhold til løftene om mer åpenhet og demokrati som et svar på terrorangrepene i sommer”. Nevner professor Odd Einar Olsen veldig tidlig i teksten. I setningen ”Samtidig med at folket har samlet seg i sorg, har det oppstått en lammende enighet om at visse ting ikke kan diskuteres. Det er en skummel utvikling, som kan slå bein under nødvendig kritikk, sier Olsen.”. Her referere han til bildet ovenfor i den har sier ”folket har samlet seg i sorg”, at vi ikke vil kjempe i mot, men heller stå sammen om det som skjedde.

Han bruker også språklige bilder som ”lammende enighet”, ”slå bein under” og ”samfunnet transformeres”. I forhold til spørsmålet referere han også til DLD. om den debatten hadde kommet nå, at det da hadde vert helt annerledes. Han mener motstanderen ville vert mye mer forsiktige og lavmilde.

Dere form for argumentasjon i teksten kan være at de referer ofte til professorer. Som for oss virker som veldig seriøse folk, og at det er en  måte å kvalitetssikre denne debatten på. Som også hjelper oss til å tro mer på det som blir diskutert.

De mener at terrortruslene mot Norge ikke er større nå enn de de var før 22 Juli.

Han nevner også tiltakene Norge gjorde etter 11 september som sikring av flyplasser, havner og ambassader. Rett etter sier han at sprengningen og skytingen satte beredskapen i Norge på prøve. Deretter nevner Kruke i et innlegg der han sier noe om at ”Vi må lære av hendelsene. Nye tiltak må baseres på en grundiganalyse av håndteringen og ikke på ad hoc tiltak som raskt kan skape an falks trygghet”. Med andre ord at vi skal lære av dette, men på en måte som vi kan føle oss trygge på. Men også at prisen på fult beredskap rundt hele landet døgnet rundt vil være ”svimlende høy”.

Helt til slutt svarer han på spørsmålet som vi ble stilt i begynnelsen. Kruke mener at vi må drøfte om dette evnet i det offentlige rom, men i må være kritisk. Han mener også at jo mindre vi snakker høyt om temaet, vil krisen leve lengre i befolkningen.

Jeg sier meg selv veldig enig i det som blir sagt i teksten. Vi bør vente slik at det ikke blir så provoserende for noen at det blir diskutert. Men at et også er veldig viktig å diskutere dette evnet. Det er bra at de trekker inn 11 september, slik at vi se og læra fra andre hendelser.

Teksten begynner også veldig bra, vi forstår men en gang hva teksten handler om, ved å se på bilde, lese teksten under, og spørsmålet som blir stilt i begynnelsen.

dagens ord Therese: Adekvat

det kan for eksempel bety "fullgod eller dekkende". du kan si at du har et adekvat forhold til traktorer. det vil da si at du har veldig mye peiling på traktor og kan nesten alt om det.

Signatur 2, s. 65. Oppgave 8, 9, 10, 12, 14

8. Norsk og svensk er velig lik på måten vi utaler ord og setninger.
9. det kom etter napoleonskrigen at sverge fikk franske låne ord som glass = (franks) glace = (norsk) iskrem
affår = (fransk)  affaire = (norsk) butikk
10. bokmål er fornorsket dansk. defor er det lett og forstå.
11. norge var i union med danmark i 400 år (1380-1814)
12. da nordmenn bosatte seg på island, tok de med seg mye norønne ord som de har holt på frem til nå.
14. talemåten i københavn og stockholm har skapt normer for resten av landet i danmark og svergie.

Oppsumerings sp. s. 52 i signatur 2 oppgave 4,5 og 6

4. fordi du kan letter inkluderes og inkludere deg selv i samfunnet og lokalmiljøet du bor i. du kan snakke og bli bedre kjent med naboer og etablere deg i det de driver på med. har du barn er det lettere å følge dem opp i skolegangen og hjelpe de med ting som de ikke forstår helt.

5. fra hanseatene stammer en rekke ord, som plutselig, betale, ærlig, snekker, slakter osv.

6. engelsken påvirker oss med alt digitalt utstyr vi har osv. blant annet er ordene, computer, enter, space, TV, og andre ord som snowboard, bacon, ski, telefon osv.

Ord for dagen

(Thomas) Forvandling: gå fra en eksistens, til en helt annen ukjent. Eksemel: sommarfuglen. Men ikke det å ommøblere et rom.

(Mikal) Hermeneutikk: hermeneutikk, som har en tredelt betydning 1) å uttrykke eller uttale, 2) å utlegge eller forklare og 3) å oversette eller fortolke.)

(Morten) Defrangsiv: velge det trygge framfor å ta en sjangs

(Ruben) Ofensiv: motsatte av defrangsiv, eksempel å gå i angrep i forball.